Solcellepakke til bobil: Slik velger du riktig størrelse

Riktig størrelse på solcellepakker til bobil bestemmes av hvor mange watt-timer du bruker per døgn, ikke av hvor mye plass du har på taket. Mange fritidsbrukere i Norge kommer godt ut med et solcellepanel og et batteri i moderat størrelse, men det riktige tallet finner du først etter at du har regnet på eget forbruk.

I denne guiden går vi gjennom hvordan du beregner behovet, hva en solcellepakke består av, hvor mange watt du bør velge, og hvordan norske forhold påvirker resultatet.

Hva består en solcellepakke til bobil av?

En komplett solcellepakke består av solcellepanel, laderegulator, kabler og tilkoblinger, og kobles til et batteri som lagrer energien. Mangler én av delene, fungerer ikke systemet.

• Solcellepanel: Omdanner sollys til likestrøm. Finnes som faste takpaneler og som sammenleggbare paneler du setter ut på bakken.
• Laderegulator: Styrer ladingen slik at batteriet ikke overlades. MPPT-regulatorer henter ut mer energi enn enklere PWM-regulatorer, særlig i grått vær og kulde.
• Batteri: Lagrer strømmen til kvelden og natten. LiFePO4 er i dag standard for nye anlegg på grunn av lang levetid og jevn spenning.
• Kabler og sikringer: Tverrsnitt og sikring må tilpasses strømstyrken. Undimensjonerte kabler gir spenningsfall og varme.
• Inverter (valgfritt): Gjør om 12 V til 230 V hvis du skal bruke kaffetrakter, laptop-lader eller andre vanlige apparater.

Mange velger i dag en annen vei: en bærbar strømstasjon der batteri, regulator og inverter ligger i samme enhet, og der panelet kobles rett inn. Det gir mindre montering og færre skjøter. Les mer om slike løsninger i guiden til strøm i bobil og campingvogn.

Slik regner du ut strømbehovet ditt

Strømbehovet finner du ved å multiplisere effekten til hvert apparat med antall timer det er i bruk, og summere alt til watt-timer (Wh) per døgn. Dette er grunnlaget for alle valg videre.

Eksempel på et typisk døgn i en bobil:

Til sammenligning anslår Clas Ohlson forbruket til en kompressorkjøleboks til 480 Wh per døgn i sitt eksempel. Kjøleboksen er ofte den største enkeltposten, så mål gjerne selve forbruket med en wattmåler før du bestemmer deg. Forskjellen mellom en kjøleboks i sommervarme og i kjølig høstvær kan være stor.

Legg til 20 til 30 prosent margin for tap i kabler, regulator og batteri. I eksempelet over gir det et reelt behov på rundt 900 til 1000 Wh per døgn.

Hvor mange watt solcelle trenger bobilen?

Som tommelfingerregel trenger du et panel som dekker døgnforbruket ditt delt på antall effektive soltimer, pluss en sikkerhetsmargin. I Norge betyr det som regel et moderat panel for helgeturer og lettere bruk, og et større panel for lange opphold uten landstrøm.

Et nyttig referansepunkt: ifølge Clas Ohlson gir et solcellepanel på cirka 100 W omtrent 400 Wh på en vanlig sommerdag i Norden. Med det som utgangspunkt kan du grovt regne slik:

• Under 400 Wh per døgn (kjøleboks, lys, lading av mobil): 100 til 150 W er nok om sommeren.
• 400 til 800 Wh per døgn: 200 til 300 W gir god margin.
• 800 til 1500 Wh per døgn (inkludert induksjonstopp eller kaffetrakter i perioder): 400 til 600 W, ofte kombinert med lading fra motoren under kjøring.

Husk at tallene gjelder sommer. Utenfor sesongen faller produksjonen kraftig, og det kan være lurt å regne med halvparten eller mindre i oktober til mars. Hvis du skal bruke bobilen året rundt, bør du enten dimensjonere for vinteren eller supplere med lading fra bilen. En DC-DC-lader er ofte svaret, og den forklares i artikkelen om DC-DC-lader i bobil.

Hvor stort batteri trenger du sammen med solcellene?

Batteriet bør kunne lagre minst ett til to døgns forbruk, ellers går solproduksjonen til spille i godt vær og strømmen tar slutt i dårlig. Størrelsen oppgis i Ah ved 12 V eller i Wh.

Ifølge 2 Soler ligger vanlige batteribanker i bobiler mellom 80 og 250 Ah, og behovet avhenger av forbruk, vær, årstid og hvor lenge man står stille. Regnestykket er enkelt: 100 Ah ved 12 V tilsvarer omtrent 1200 Wh, og med LiFePO4 kan du bruke det meste av kapasiteten.

For eksempelet på 900 til 1000 Wh per døgn betyr det:

1. Ett døgn autonomi: minst 100 Ah litium.
2. To døgn uten sol: 200 Ah litium eller tilsvarende.
3. Blysyre eller AGM: doble kapasiteten, siden du bare bør bruke halvparten.

Et sammenlignbart eksempel finner du hos Clas Ohlson: et 120 W panel kombinert med to 80 Ah-batterier, med et anbefalt maksforbruk på 1200 Wh. Det viser hvordan panel og batteri må matches til hverandre, og at begge deler bestemmer hvor mye du faktisk kan bruke.

Fast takpanel eller sammenleggbart panel?

Et fast takpanel gir passiv lading mens bobilen står og går, mens et sammenleggbart panel kan flyttes ut av skyggen og vinkles mot sola. Mange får best resultat med en kombinasjon.

Fast takpanel

• Lader uten at du gjør noe, også når du er på tur i dagen.
• Krever kabelgjennomføring, festelim eller brakett og riktig plassering.
• Fungerer dårlig hvis taket er skyggelagt av takboks, antenne eller trær.

Sammenleggbart panel

• Settes ut på bakken og kan rettes direkte mot sola.
• Kan flyttes fra skygge til sol i løpet av dagen.
• Krever at du rigger det opp, og det må lagres når det ikke er i bruk.

Er du usikker på om du vil bore i taket, er det sammenleggbare panelet et enkelt sted å starte. Pecron PV200 er et slikt panel på 200 W, utviklet for nordiske forhold med varierende sollys og kjøligere klima. Det kan kobles til en bærbar strømstasjon uten fast montering.

Trenger du mer effekt enn ett panel gir, finnes også PV300 på 300 W og PV100 på 100 W hvis plassen er begrenset. Se hele utvalget i kolleksjonen for solcellepaneler.

Hvordan påvirker norske forhold valget av solcellepakker til bobil?

Norske forhold gjør at solcellepakker til bobil bør dimensjoneres for lav sol, kulde og lange reiser i skiftende vær, ikke for ideelle sommerdager. Det er her mange regner for optimistisk.

• Sol og breddegrad: I juni gir lange dager mye produksjon i hele landet, men i november er det knapt noe å hente nord for Trondheim.
• Skygge: Fjell, fjordvegger og skog skygger ofte i store deler av dagen. Et sammenleggbart panel kan flyttes, et takpanel kan ikke.
• Kulde: Solceller fungerer faktisk bedre i kulde enn i varme, men batterier lader dårligere. LiFePO4-batterier uten oppvarming bør ikke lades under frysepunktet.
• Vinterbruk: Pecron E1000LFP og F5000LFP har batterioppvarming som gjør at de lader trygt i kulde. Det er relevant hvis bobilen brukes utenom sesong eller du reiser på fjellet.

Hvis du i tillegg vil bruke en strømstasjon som reserve på hytta eller til beredskap, kan du lese hvordan strøm dimensjoneres i praksis i guiden til dimensjonering av strøm til hytte, camping og bobil.

Komplett pakke eller selvbygd system?

En ferdig pakke gir færre feilkilder og enklere montering, mens et selvbygd system gir mer fleksibilitet og kan bli billigere hvis du allerede har deler. Valget handler om hvor mye du vil bygge selv.

Ferdige pakker er best for deg som:

• vil ha ett system der alle delene er testet sammen,
• ikke har erfaring med 12 V-anlegg,
• ønsker garanti og support samlet hos én leverandør.

Selvbygd passer deg som:

• har bobil med eksisterende batteribank og regulator,
• vil velge hver komponent selv,
• har elektrokompetanse og kjenner kravene til sikring og kabeltverrsnitt.

Mellomløsningen er en strømstasjon med innebygd regulator og inverter. Du kobler til solcellepanelene med riktig kabel, og resten er ferdig integrert. Pecron-stasjonene har LiFePO4-batteri, 5 års garanti og kan bygges ut med ekstrabatterier, slik at du kan starte lite og utvide etter behov. E1000LFP Solar Generator Kit er et eksempel på en pakke der stasjon og panel kommer sammen. Trenger du mer kapasitet for større bobiler eller lengre opphold, finnes et bredere utvalg blant bestselgerne.

Sikkerhet og regler du må kjenne til

Et 12 V solcelleanlegg kan være unntatt meldeplikt, men må likevel oppfylle forskriftens sikkerhetskrav. Det opplyser DSB i veiledningen til forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Unntaket fra meldeplikt gjelder altså bare papirarbeidet, ikke kvaliteten på selve installasjonen. Selv om spenningen er lav, kan strømstyrken i et 12 V-anlegg bli høy nok til å smelte isolasjon og starte brann ved kortslutning.

I praksis betyr det:

1. Sikring nær batteriet: Hver kabel fra batteriet skal ha en sikring tilpasset kabeltverrsnittet. Sikringen skal beskytte kabelen, ikke apparatet, så den må plasseres så tett på batteriets pluss-pol som mulig. Da er hele kabelstrekket vernet hvis noe skulle slå kortslutning.
2. Riktig kabeltverrsnitt: Lengre kabler og høyere strøm krever tykkere kabel for å unngå spenningsfall og varme. Kabelen mellom panel og regulator, og mellom regulator og batteri, bør holdes så kort som praktisk mulig.
3. Fuktsikre koblinger: Bruk tette kabelgjennomføringer og kontakter beregnet for utendørs bruk. Der kabelen føres gjennom taket, bør gjennomføringen tettes med egnet tetningsmasse, slik at vann ikke trenger inn i isolasjonen.
4. Ventilasjon: Batterier og regulatorer må kunne avgi varme. Unngå å pakke regulatoren inn i tøy eller stuve den bak bagasje i et trangt skap.
5. Sikker plassering: Alt tungt utstyr må festes slik at det ikke løsner under kjøring. Et batteri på flere kilo som flytter seg i en brå oppbremsing kan skade både kabler og kroppen din.

Er du usikker på noe i monteringen, bør en elektriker eller bobilverksted gjøre jobben. Les mer om trygge løsninger i guiden til tryggere off-grid-systemer i bobil og båt.

Slik går du frem for å velge riktig solcellepakke

Valget av riktig solcellepakke tar fem steg, og du kan gjøre alle sammen hjemme før du bestiller noe.

1. Mål forbruket. Bruk en wattmåler på de største apparatene og regn ut Wh per døgn. Kompressorkjøleboksen er ofte største post, og Clas Ohlson anslår den til 480 Wh per døgn i sitt eksempel. Legg til 20 til 30 prosent margin for tap.
2. Bestem hvor lenge du skal stå uten landstrøm. Helgeturer og to ukers ferie krever ulike batteristørrelser. Vanlige batteribanker i bobiler ligger mellom 80 og 250 Ah, og behovet avhenger av forbruk, vær, årstid og hvor lenge du står stille.
3. Velg panelstørrelse. Del døgnforbruket på forventet produksjon per watt i sesongen du bruker bobilen mest. Et panel på cirka 100 W gir omtrent 400 Wh på en vanlig sommerdag i Norden, så et behov på 800 Wh peker mot rundt 200 W om sommeren. Bruker du bobilen i skuldersesongen, må du regne med langt lavere produksjon.
4. Velg batteri. Dimensjoner for minst ett døgns forbruk, og to hvis du ofte står i skygge eller dårlig vær. 100 Ah litium tilsvarer omtrent 1200 Wh, så et døgnbehov på 900 Wh passer akkurat inn på ett batteri av den størrelsen.
5. Bestem fast eller mobilt panel. Ta hensyn til tak, skygge og hvor ofte du flytter deg. Står bobilen ofte i skogkanten eller under fjellvegger, vil et panel du kan flytte gi mer strøm enn ett som sitter fast på taket.

Husk at du kan starte med et moderat system og bygge ut senere. Det gjelder særlig hvis du velger en strømstasjon som kan utvides med ekstrabatterier. Flere praktiske tips om opplegget finner du i tipsene for strøm i campingvogn og bobil, og en oversikt over mulige komponenter i siden om solcellepanel til bobil.

Start med å lage en liste over apparatene dine og regn ut watt-timer per døgn, siden det tallet avgjør både panel og batteri. Når du har tallet, kan du sammenligne løsninger og velge et system som kan vokse med behovet, for eksempel Pecron PV200 sammen med en strømstasjon med LiFePO4-batteri. Pecron har lager og support i Norge, og alle strømstasjoner har 5 års garanti. Når du er klar til å finne riktig størrelse, kan du planlegge ditt oppsett med Pecron.